Champoluc

Masse sjel og enda mektigere skisystem.

En av Italias best bevarte alpebyer, Champoluc, er et skisted med mye sjel. Og enda større skisystem. Dette er et optimalt sted hvis man vil ha storartet skikjøring, rustikk byfølelse og minneverdige matopplevelser. Jada, her finnes bra barer og underholdning også, men Champoluc er først og fremst for de pasjonerte skielskerne som ikke må være sist i seng. Det er om dagene de store eventyrene venter. Fra Val d’Ayasdalen her i Italias nordvestre hjørne er utsikten mot Monte Rosa-massivets 4000 meter høye isbreer mektig, og samtidig er byens sjarme så stor, at den skaper effektiv jungeltelegraf og mange gjenbesøk.n av Italias best bevarte alpebyer, Champoluc, er et skisted med mye sjel og enda større skisystem. Et perfekt sted for stor skikjøring, rustikk byfølelse og hyggelige matopplevelser. Fra Val d’Ayasdalen her i Italias nordvestre hjørne er utsikten mot Monte Rosa-massivets 4000 meter høye isbreer mektig, og samtidig er byens sjarm så stor, at den opplever effektiv jungeltelegraf og mange gjenbesøk.

Som Himalaya for avanserte

Man kan dele det flotte systemet Monterosa Ski i tre deler. Champoluc-dalen har lange og velpreparerte røde og blå ”stuegolv”. Her trives familier og alle som synes om passe utfordrende kjøring. De ivrige skifreakene tar skibussen til Frachey for å ta seg over Colle Bettaforca til Gressoney-dalens røde og svarte bakker, - det er virkelig en fryd for avanserte kjørere å ta turen nedover mot Stafal. Over neste fjelltopp, Passo Salati, venter Alagnadalen med sin nye, raske gondol, som gir nesten tusen høydemeter i en av Alpenes flotteste svarte nedfarter. Legg til alle offpist-mulighetene i denne kultbyen for Europas skifantomer, så forstår du at systemet tilbyr uendelige valgmuligheter. I Alagnas stille og mektige alpenatur kjennes det nesten som å kjøre nedover velpreparerte bakker i Himalaya. De prepares til perfeksjon hver eneste dag, og nettet av snøkanoner er vel utbygd. Italienerne kommer først og fremst hit i helgene. Forøvrig er det sjelden heiskøer i dette omfattende systemet med raske, moderne heiser.

Vedrøyk fra steinhusene

Det hviler en vennlig stemning over Champoluc, som merkelig nok fremdeles er en riktig alpejuvel. Her finnes få andre chartergjester enn skandinaver. Overvintrende skibums elsker stedet, trass i eller kanskje fordi dette ikke er en snobbete festby men byr på en intim byatmosfære som minner om tidlig 1900-tall. Tradisjonene er blitt bevart så godt, at noen av de eldre innbyggerne i nabobyene Gressoney og Alagna fremdeles snakker den tyske walserdialekten fra 1400-tallet. Og av og til blåser de i store horn når skikjørerne kommer nedover til byen etter dagens siste omgang i bakken.

Hotell med lang historie

Også i restaurantene sitter følelsen av det genuine og opprinnelige i veggene. Her er hamburgere med ketchup og tørt brød aldeles uhørt. I Rifugio Gugliemina, et av Alpenes høyeste fjellpensjonater på 2 800 meter, sørger fersk pasta med lokale oster som Fontina og Aostodalens friske, mineralpregede rødviner for nytelsen. For ikke å snakke om utsikten herfra; mil etter mil etter mil over Alpe-toppene inn i regionen Piemonte. En annen superbra restaurant med intim solterrasse er La Mandria, som serverer mat som er verdt å sende postkort hjem om. La Grange er enda en annen restaurant man bør overveie å valfarte til. Stillheten i den bratte dalen og klukkingen fra smeltevannet på den lille solterrassen er balsam for sjelen. Nesten alt på menyen av kraftig alpemat,- fra fondue på Toma-oster til den lokale kaffekarsken Grolla, bidrar til den hyggelige atmosfæren i denne fortryllende dalen. Har man vært her én gang, så ønsker man seg garantert tilbake hit, hvor sivilisasjonens larm føles laaaangt borte.